Gjesteinnlegg!

NÅR PSYKOPATER FÅR FRITT SPILLEROM av Kristina Andersen.

Mobbing over internett. Disse tre ordene får det til å vri seg i magen min, jeg blir helt kvalm. Hva er det som gjør at mennesker blir så tøffe, når de kan sitte og gjemme seg bak en dataskjerm? Hva er det som får personene til å bli så onde, til å henge ut mennesker, ja rett og slett mobbe?

Jeg ble bedt om å skrive ett gjesteinnlegg på bloggen til søte Marlene, og sa selvfølgelig ja til det. Som mange av dere vet, ble jeg for ikke lenge siden hengt ut via nettet. Jeg lå på porno sider, dating sider og det florerte falske profiler. Alt i mitt navn og med mine bilder. Det som skjedde var mildt sagt ett helvette og jeg tilbragte flere timer oppe på politistajonen for å få anmeldt dette. Nå, rundt to uker senere, er det skyldige fortsatt ikke tatt. De slipper unna, med andre ord. Dette er noe som virkelig irriterer meg, fordi det viser bare hvor lett det er å bruke internett som et maktmiddel.

Jeg oppfordrer alle til å bruke såkalte “nettvett regler”, enten dere blogger, er på facebook eller nettby. Ikke legg ut utfordrende bilder av deg og ikke oppgi for mye informasjon. Alt kan bli missbrukt. Den dagen idag er det sikkert over hundre falske profiler av meg, og jeg får ikke slettet de. Fordi det er ingen bevis på at det ikke er meg. Det er skummelt og ikke minst flaut. Noe som skremmer meg mest, er at noen syke personer lever sitt liv igjennom mine bilder. De bruker meg for å få flørtet med andre og de bruker meg som ett slags maktmiddel.

Håper dere har lært litt av dette innlegget og at dere tenker dere om. Det er så mange syke mennesker her i verden og internett er blitt den perfekte basen for disse personene. Ikke gi ut navnet ditt, og ta copyright på bildene dine. Dette er mitt råd, og jeg snakker av erfaring. Stor klem fra Kristina, www.kristinaandersen.blogg.no 

_______________________________________________________________________

JULIA SKRIVER OM BARBIEDOPET!

Det hele startet sommeren 2008 da jeg og en venninne av meg kom hjem fra syden. Vi hadde fått en fin farge og var dødsredde for å miste den. Vi likte oss brune, og kunne gjøre nesten hva som helst for å holde på den. I starten tok vi solarium, men fant fort nok ut at dette ikke kunne holde ut i lengden pga økonomi og solskader. Vi gikk derfor over til selvbruning, noe som egentlig var helt greit. Etter cirka en månede med selvbruningskliss hver eneste dag begynte jeg å bli lei, derfor skrubbet jeg av meg alt sammen å ble like blek som jeg naturligvis er uten sol og slikt. Jeg fikk helt panikk, og smørte meg inn i selvbruningen igjen. Jeg hadde blitt helt sykelig opptatt av å være brun, og jeg så skitten ut. Jeg la ikke merke til det selv, men når jeg ser på bilder i ettertid kan jeg ikke tro hvorfor jeg i det hele tatt gikk ut av huset..
 
Rundt juletider hadde jeg blitt så lei av all selvbruning og kliss, og ville prøve noe nytt. Noen venner av meg introduserte meg for melanotan, og jeg tenkte ”hvorfor ikke”. Jeg startet på det og fikk en brunfarge jeg aldri hadde fått før. Så utrolig lettvint tenkte jeg, og tok sprøytene som en del av hverdagen min. Jeg ble helt svart. Det så utrolig unaturlig ut, men jeg digget det. 
 
Etterhvert fargen gikk vekk la jeg merke til noen store hvite flekker på baksiden av leggen min. Jeg hadde altså fått bivirkninger av melanotanen. Hvorfor akkurat meg? Ingen av vennene mine hadde jo fått bivirkninger!
 
Nå sitter jeg altså her, 1 år og mange erfaringer senere og ser tilbake på tiden min som tanoretiker. Jeg angrer så sinnsykt på valgene jeg gjorde! Hadde jeg fått en ny sjangse hadde jeg aldri startet på barbiedopet melanotan.. Det ødelegger kroppen din, og du lurer kun deg selv. Jeg er fremdeles opptatt av å være brun, men med MÅTE.